Sted: Comfort Home hotell, Drammen
Til stede: Torstein Tjelta, Nasjonalbiblioteket; Ole Husby, Bibsys; Tore Morkemo, Bibliotek-Systemer; Peter Holst, Bibliotekservice; David Massey, Bibliotekenes IT-senter, Jon Harald Berge, Bibliotekenes IT-senter og Øystein Reiersen, Bibliotekenes IT-senter (Aleph).
Referent: Peter Holst
1.Referat fra forrige møte.
Godkjent.
2. Oppfølging av referatet.
Kort gjennomgang.
3. Bruk og eiendomsrett av Bibbi data, Kjartan
Vevle, BS orienterer.
Bruk og eiendomsrett av BIBBI-data, ved Kjartan Vevle, Biblioteksentralen.
Biblioteksentralen vet at data blir klippet fra Internett. Problematikken ligger i at Biblioteksentralen bruker ressurser på å produsere dataene. En mulighet kan være å gjøre dataene tilgjengelige for alle, uten å klippe og lime fra internett. De vil være mest interessert i å gjøre det enklere for alle å bruke BIBBI data, enn å hindre ”klipp og lim” aktiviteten.
Biblioteksentralen ønsker å tilrettelegge tjenestene sine på en bedre måte for sine kunder, dette gir en rasjonaliseringsgevinst både for BIBBI og kundene. Vevle sier at de ikke helt vet hvordan de skal gripe saken an generelt, eller juridisk, og vil gjerne ha samarbeid med de andre systemleverandørene på dette. De ønsker ikke å lage en juridisk prosess på dette, men heller gjøre det mer fristende for kundene å hente dataene fra den ordinære kanalen via internett.
Debatten startet etter dette:
Unni Knutsen sier at saken er følsom. Klipp og lim er essensielt for å lette arbeidet for bibliotekarene. Nasjonalbiblioteket vil fortsette å legge postene sine i Marc formatet, og gjøre dem tilgjengelige for alle. De er ingen konkurrent for BIBBI, for postene blir lagt inn senere enn BIBBI dataene.
Erling Fossan i Bibsys sier at det er pr. i dag er lovlig å hente data fra Bibsys enten ved klipp og lim, eller via z.3950. Tror ikke at Bibsys trenger å forholde seg til dette temaet ut fra det som er diskutert her.
Vevle vil gjerne ha en felles løsning på dette, ev. i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, men neppe sannsynlig å få til noe denne veien. Unni ser at BIBBI har et problem ved at de er i en litt kinkig situasjon, ved at de lekker data til andre, og gjør et arbeid som de i dette tilfellet ikke får betalt for. Videre at det er et etisk problem. Marc-formatet er laget for å utveksle data, hun lurer på hvordan dette ev. kan forhindres. Vevle sier at det har blitt vanlig å gjøre dette. Tror ikke at de som kopierer data fra et annet bibliotek gjør noe galt.
BIBBI vil gjerne beskytte muligheten de har til å produsere dataene sine. Unni er veldig skeptisk til å fjerne Marc-formatet i postene, vil ikke ha forbud mot visning i dette formatet, og støttes av Bibsys. Vevle bekrefter at de selv, og også ABM-utvikling er usikre på om dette er lov eller ikke. Biblioteksentralen ønsker først og fremst at alle ser denne problemstillingen og bringer dette videre. Ønsker å få slutt på all katalogiseringen som gjøres, dette tar for mye ressurser på ting som allerede er gjort. Det er stort potensiale for å spare arbeid for bibliotekaren, og til å frigjøre ressurser og bruke bibliotekets midler til andre oppgaver.
Jon Harald Berge Bibliotekenes IT-senter, sier at denne saken kanskje endelig bør drøftes av andre nivåer i våre organisasjoner. Peter Holst, Bibliotekservice AS sier at saken involverer juridiske, etiske og økonomiske spørsmål, dette kan løses ved enten et forbud, eller en form for betaling til BIBBI. Det første er ikke ønskelig og det andre kan være vanskelig å administrere. Det vil i stor grad være et samvittighetsforhold for den enkelte bibliotekar som de må gjøres oppmerksomme på. Unni sier at det juridiske først må avklares.
4. Nynorske emneord i BIBBI data.
Vevle forteller at de har hatt et visst press på seg for å levere emneord på nynorsk.
Dette er et ressursspørsmål. De ser på seg selv som en innholdsleverandør, og de ønsker å levere dette. De ønsker også at alle skal kunne søke på nynorsk, uansett lokalisering geografisk. Har hatt et pilotprosjekt med Nordlandskommuner, og vil ha dette tilbudet ut til alle. Lurer på hvordan dette passer for de andre systemleverandørene.
Unni sier at det bør være en forutsetning at det blir lagt til rette for nynorske emneord i biblioteksystemene. Bruke samme indeks som bokmål, ser ut til å være greit for alle systemleverandørene. Det kan være en utfordring å skille mellom like emneord i de to målformene.
Vevle ønsker å hjelpe alles tilgang til emneord på både bokmål og nynorsk.
Jon Harald sier at utfordringen først og fremst ligger i jobben BIBBI må gjøre, før ballen kan spilles over til systemleverandørene. Jon Harald mener at det er langt frem til den ideelle situasjonen. Vevle tar med seg vår diskusjon tilbake, spesielt i forhold til systemleverandørene. Vevle kommer tilbake over sommeren med et nytt innspill.
5. Kjartan Vevle informerer om Biblioteksentralens
prosjekt i Oppland fylke.
Dette kan bety noe for to av systemleverandørene. Styret har ønsket at noe av overskuddet blir brukt til et eget utviklingsprosjekt. Årsmøtet i slutten av april fikk bevilget 1,1 mill. kr. til dette. Målet er flere og bedre tjenester i biblioteke, og å få mer ut av hver krone, og få mer tid for bibliotekaren til publikumsarbeid. Purrerutiner og automatisk utlån er sentralt. I tillegg har Oppland et sømløst prosjekt med støtte av ABM utvikling. Vi snakker om en samsøkløsning. De kan være interessert i Metalibløsningen til Bibits som overbygning. Bibliofil og Bibsys vil også kunne bli involvert i dette. De involverte må gjøre nødvendige tilpasninger i sine programmer, mht. strekkoder, og også ev. komme med løsninger som de vil markedsføre.
Det blir et samarbeide mellom disse to prosjektene.
6. NILL-status
Bibliofil sier at dette fungerer hos dem.
Tidemann jobber med saken og kommer tilbake innen neste møte med releasedato.
Bibsys delte ut et nyhetsbrev med informasjon. NILL er tilgjengelig.
Aleph vil se på dette i neste versjon av programmet til neste år.
Mikromarc: noen bibliotek jobber med dette og ligger i en egen ny fjernlånsmodul som ikke alle har ennå. Vil være helt klart i 2005.
Vi forsøker å få markedsført dette arbeidet i form av en artikkel til bibliotektidsskriftene. Unni tar kontakt med redaksjonene i juni, og nevner også felles lånerkort prosjektet.
7. Ny ISBN standard og implikasjoner for
systemleverandørene.
Innen 1.1.2007. må systemleverandørene må kunne håndtere både 10 og 13 sifrede ISBN koder. Nye bøker vil komme med 13 sifrede nummer allerede i 2005. Bibsys vil etter planen kunne håndtere dette fra 1.1.2005. Unni prøver å få med Ingebjørg Rype, leder av ISBN kontoret, på neste møte, for en orientering om dette arbeidet, og de erfaringene hun har gjort mht. ovennevnte.
8. Orientering om arbeidet i div. prosjekter og
prosjektgrupper under NDB.
Felles lånerkort.
Vi skal kryptere fødselsnummer på klientnivå. Prefix N og et 10 sifret nummer.
Unni skaffer et nytt revidert budsjett og distribuerer dette til systemleverandørene.
Vi innlemmer ikke Feide pålogging i vårt prosjekt ennå, men vi er kompatible og vi er ikke i konflikt med Feide.
Kode 39 ser ut til å være beste alternativ, ev. kode 128. Strekkode bør plasseres nederst på kortet.
Rammeverksprosjektet.
Famler med å definere innholdet i Norsk Digitalt Bibliotek. De har utarbeidet noen spørsmål som de ønsker svar på fra utvalgte mottakere. Eksterne konsulenter skal innhente data for prosjektet. De kan starte med et utvekslingsformat for biblioteksektoren. Katalogkomiteen har fått bestilling på en anbefaling til fremtidig nasjonalt MARC-utvekslingsformat. Dette skal baseres på en vurdering av NORMARC kontra MARC21 formatet.
Svar på dette overleveres arbeidsgruppen 15.10.2004.
Unni leste opp et brev mottatt fra Den norske Katalogkomiteen.
Systemleverandørene kan involveres i arbeidet som DnK skal utføre. Det vil antakelig bli avholdt to møter i denne sammenhengen. Alle leverandørene ønsker å delta. Unni formidler dette videre til Katalogkomiteen.
Fellessøk er blitt diskutert. Og en del problemstillinger er gjennomgått, uten det er mye substans å vise til ennå. Unni vil at sluttbrukeren kan kobles inn hvordan dette kan se ut, sett fra deres synsvinkel.
9. Systemleverandørgruppens rolle i den nye ”NDB
virkeligheten”.
Vi bør involvere oss i den grad vi som systemleverandører vil bli berørt av begivenheter som angår oss, våre bibliotek og deres sluttbrukere.
Vi setter opp en foreløpig dato for neste møte onsdag 6.10.04. Dette vil bli avholdt hos Biblioteksystemer i Larvik. Nærmere orientering kommer.